En fattig liten dreng

«En fattig liten dreng» er opprinnelig et dikt med tittelen «Stakkels Gut» skrevet i 1837 av Magnus Brostrup Landstad. Teksten ble første gang trykt Skilling-Magasin nr 50, 1841, og senere trykt i Landstads Sange og Digte Diktet ble raskt populært og spredt som skillingsvise. I muntlig tradisjon er den også kjent under titlene «Stavangervise», eller «Fattigguttens sang». Tradisjonsopptak av visa er oftest avkortet, men Landstads tekst hadde 20 strofer. Teksten ble også trykt i ABC for skole og hjem ved Elling Holst og Anna Rogstad i 1894.

Visa er innspilt på Frem fra Glemselen kap.10 med Helge Borglund, og på Songar frå Havdal med Unni Boksasp.

Teksten

1. Jeg er en fattig liten dreng, har intet hus, har ingen seng,
   min mamma lagde seg til ro hun ville helst i graven bo.
2. Min fader har jeg aldri kjent, min moders hjerte har han brent
   hun gråt så tungt og stirret ut og bleknet bort og gikk til Gud.
3. Her går jeg nu for hver manns dør, Gud vet at jeg det nødig gjør,
   jeg ser så mange glade små de gir meg mat og lar meg gå.
4. På denne brede landevei den rike herre møter meg,
   han kjører stolt og glad i trav og kan ei høre smådrengs krav.
5. Når kusken ser meg slår han på hans frue vil mitt syn unngå
   en skilling stundom for meg falt o stakkars gutt se det er alt.
6. En vennlig pike titt jeg så hvem kjærlighet i øyet lå
   men når hos sto en kavaler hun kunne ikke ense fler.
7. Her går jeg nu i mulm og natt av alle mennesker forlatt,
   her går jeg sulten kold og våt og ingen ser min stille gråt.
8. O leser hvis du medynk har med ham der så elendig var
   så hør hva der er sagt meg om Guds forsyns hjelp i fattigdom.
9. En stille sommeraftenstund jeg gikk forbi en vakker lund,
   der sto et hus så pent og nett og jeg var sulten, tørst og trett.
10. Da hørte jeg så søt en klang i skolehuset småbarn sang,
    jeg sier deg for visst og sant: Mitt hjerte slo, min tåre randt.
11. Jeg listet meg med bange trinn i barnehelligdommen inn,
    jeg satte meg på benk ved dør, jeg hørte aldri sådan før.
12. De sang om Gud i himmerik og takket ham så hjertelig,
    de ba for alle fjern og nær, men mest for den som fattig er.
13. Så ba de også jo for meg Gud endelig velsigne deg
    du barneflokk som for meg bad og gjorde meg i sjelen glad.
14. Da aftensalmen nu var endt ble alles øyne mot meg vendt
    Guds øye så visst også ned til fattig dreng i kjærlighet.
15. Jeg hulket høyt og ba de små at jeg i blant dem måtte gå,
    og høre om den gode Gud og lære om hans milde bud.
16. Da tok meg læreren i hånd og trøstet meg med kjærlig ånd,
    så kom en liten pike frem og ba meg følge med seg hjem.
17. Jeg far skal be så pent for deg så tar han deg nok inntil seg,
    hun klappet meg og lagde til: Gråt ikke mer så er du snill.
18. Det skjedde til min lykke at Gud hadde sendt en drøm den natt
    meg mannen tok med godhet han fulltakke han jeg aldri kan.
19. Gud se da nådig til de små som faderløs i verden gå
    tvil ikke på han kommer visst og hjelper alle dog til sist.
20. Er du uskyldig, from og god, så vær mitt barn ved trøstig mot,
    skal du enn vandre trengsels vei tenk alltid: Gud ei glemmer meg.

Referanser

Autoritetsdata